Storgata i Tromsø, som er Nord-Norges mest trafikkerte gågate, gjennomgår nå en omfattende renovering. «Hovedstaden i Nord» tiltrekker seg turister i hopetall både sommer- og vinterstid, og Storgata binder nord- og sørsiden av byen sammen.
Det er en strekning på 350 meter, fra Bispegata til Fredrik Langes gate som nå fornyes over og under bakken, både visuelt og funksjonelt. Etter planen skal alt stå ferdig i 2025.
– Hele gata skal graves opp for å skifte ut alt av rør, ledninger og gatevarme. På toppen skal det legges et nytt dekke og på gateplan skal det inn nye steindekker, møblering, plantebed, trær, sykkelparkering, strøm- og fiberpullerter og gratis wi-fi.
Det forteller Alexandra Dons i Tromsø kommune engasjert mens hun viser frem juletrærne de fylte plantebedene med i anledning årets julefeiring.
– Neste år vil disse plantebedene være fylt med nord-norske stauder og trær. Tanken er å øke andel grøntareal, som da samtidig tar unna overvannet og dermed øker den blå/grønne faktoren i sentrum, legger hun til.
Dons jobber ved seksjon for utemiljø og mobilitet i Tromsø kommune, og var prosjektleder for forprosjektet og detaljprosjekteringen.
Høy miljøprofil for Storgata
Bestillingen fra Tromsø kommune kom i desember 2019. I mai 2020 leverte hun forprosjektet til politisk behandling hvor politikerne valgte å ta prosjektet videre til detaljprosjektering. Detaljprosjekteringen sto ferdig våren 2022. Kvalitet og miljøhensyn ble vektlagt høyt da kommunen skulle vurdere anbudene. Nå er det Kenneth Hellvig som leder prosjektet fra Tromsø kommune.
– Vi la oss på en høy miljøprofil som kommunen hadde satt i styrende dokumenter. Dette er et av de største prosjektene i Nord-Norge, så vi ønsket å øke fokuset på miljø innenfor bygg og anlegg, både når det gjelder løsninger og materialer, sier Dons.
Alexandra Dons i Tromsø kommune, prosjektleder for forprosjekt og detaljprosjektering av den nye gågaten i Tromsø sentrum. Foto: TUM Studio
Det betyr at i alle skjæringspunkt med valg av løsninger og materialer, var det de som hadde minst påvirkning på miljøet som ble valgt.
– I konkurransen fikk man uttelling for å gå all-in på miljø. Det handlet om alt fra hvor man skulle hente massene fra, teletining og miljøvennlige valg av maskinpark.
Stod mellom to alternativer
I konkurransen oppga Tromsø kommune to alternative løsninger: En løsning med Glasopor som fyllmasse, og en med standard veioppbygging med tradisjonell grus i ulike fraksjoner. I og med at dette er utradisjonell vegoverbygning, var de usikre på om det lot seg bygge og effekten av isolasjonslaget helt frem til gjennomføringen.
– Vi la derfor inn to alternativer hvor vi i utførelsesfasen la opp til å teste løsningen med Glasopor før vi bygget den i hele gaten. Valget falt på Glasopor, og det er nå lagt i hele gaten foruten i små parseller hvor vi har kabler og ledninger som selv generer varme, sier Dons.
Glasopor lages av 100 prosent resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge, også her i Tromsø gjennom renovasjonsselskapet Remiks. Sammenlignet med andre typer lettfyllinger, som EPS, sparer man rundt 59 kg CO2 per m³ ved å bruke Glasopor.
Mer effektiv gatevarme med Glasopor
Et annet viktig argument for å bruke Glasopor, var produktets isolerende egenskaper og at det ville effektivisere driften av gatevarmeanlegget.
– Vi ønsket å være sikker på å få mest mulig ut av gatevarmen. Og at driften ikke skulle koste mer enn nødvendig.
Gårdeierne i Storgata betaler for drift av gatevarmen nærmest egen fasade, mens Tromsø kommune har ansvar for midtfeltet og andre arealer. I den gamle gaten ble disse arealene brøytet, så derfor kunne ikke tining av gågata i det subarktiske klimaet være dyrere.
– Vi ble informert om at effektiviteten potensielt kunne bli mye bedre, men de kunne ikke love noe. Derfor fikk vi hjelp av konsulenter ved NTNU og SINTEF til å se på beregningene våre.
De ga til slutt tommel opp til planene. De mente det ville gi maks effekt ut av gatevarmeanlegget og samtidig gi en sterk vegoverbygning.
– Nøkkelen til suksess ligger i at det bygges rett og vi, de prosjekterende og entreprenør, har derfor måtte ha høy fokus på presisjon og kontroll.
– Et annet viktig argument for å bruke Glasopor var å sikre undergrunn mot telehiv, forteller Florian Aschwanden, som er daglig leder i A. Markussen, som vant konkurransen og ble valgt som hovedentreprenør for arbeidet.
Glasopor er både frostsikker og har gode drenerende egenskaper, som forhindrer setningsskader forårsaket av telehiv og utglidninger på grunn av vannansamlinger. Formen og overflaten til materialet er kubisk og ru, som gjør det enkelt å jobbe med og svært stabilt.
Utfordrende logistikk i Nord-Norges mest trafikkerte gågate
Selv om Glasopor er det letteste granulære byggematerialet på markedet med en løs bulkvekt på 180 kg/m³, så er det snakk om mye volum.
– Hver leveranse var på 150 m³ og ble fraktet med vogntog. Da må man planlegge godt når det skal tas imot i en trang gågate i drift. Det er masse publikum til enhver tid. Særlig når det er cruiseskip i Tromsø er det ekstra mye folk, poengterer Aschwanden.
I tillegg er det mange som driver næring i Storgata. Det har vært krav om at de ikke skulle behøve å stenge.
– Heldigvis har det gått veldig bra. Vi har hatt god dialog direkte med sjåførene. De har varslet når de kommer, noe som har gjort det enklere å planlegge, fortsetter han.
– En annen ting som gjorde logistikken mer utfordrende, var at vi ikke skulle ha mellomlager for Glasoporen. Dette var for å unngå unødvendig utslipp og svinn. Derfor måtte produktet leveres nærmest mulig, skyter kollega og anleggsleder Kenth Jensen inn.
Han legger til at samarbeidet med Glasopor har vært smertefritt, og at de har sørget for all logistikk.
– Vi har egentlig bare tatt imot leveransene, så det har fungert veldig bra.
– Veldig lett å jobbe med
Begge kollegaene er enige om at Glasopor er et spennende produkt.
– Både vekt, komprimering og generell håndtering gjør produktet lett å jobbe med. Det er også veldig bra at man kan bruke det i slike situasjoner og at støv er ganske begrenset sammenlignet med andre grusprodukter som produserer mye finstoff fra knusing, sier Aschwanden.
– Det er både lett, stabilt, isolerende, og det er lite krav til komprimering på det, sier Jensen, og fortsetter:
– Vi har brukt lettklinker tidligere, men får jeg velge nå så er Glasopor det foretrukne produktet. Kombinasjonen av effekt, stabilitet og vekt gjør det rett og slett bedre å jobbe med, avslutter han.
Produsert av TUM Studio