Glasopor til kaifronten på Vaterland Bevaringssenter

Glasopor i fronten av bevaringsprosjekt

I disse dager er et nytt bevaringssenter i ferd med å bli realisert på Vaterland i Fredrikstad. Glasopor har blitt brukt til å restaurere kaifronten til senterets historiske industritomt. Senteret vil bygge videre på sterke bygningsverntradisjoner i Gamlebyen og det voksende materialgjenvinningsmiljøet på Øra. Begge steder ligger en kort spasertur unna.

Industribygg av historisk interesse

Ved Glommas utløp, ved idylliske Vaterland i Fredrikstad, ligger en gammel industribygningsmasse i teglstein fra slutten av 1800-tallet. Eieren av byggene, Christianslund Holding, etablerer nå et nytt senter for tradisjonelle håndverksfag. Dette for å motivere til gjenbruk, reparasjon og forbedring. Som en del av restaureringsarbeidet som pågår, så leverer Glasopor lettfylling til kaifronten.

Vi blir vist rundt på området av daglig leder og medeier i Christianslund Holding, Sarah Christianslund. Hun kan fortelle om en rik industrihistorie fra fabrikklokalene som ble bygget i 1899. Det ble først etablert en eddiksyrefabrikk på området med trelastgrosserer Anders F. Kiær i spissen. Like før første verdenskrig fattet Sam Eydes ‘Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri’ interesse for eiendommen. De opprettet ‘Fredriksstad Elektrokemiske Fabrikker’ på anlegget i 1914. Formålet var å fremstille natrium superoxyd og klorsurt kali, som den første i Norge, primært til sprengstoffindustrien. Av ulike grunner ble det ikke kommersiell suksess for selskapene som startet opp her. Ikke før Norsk Læderindustri flyttet inn i 1934.

Familien Christianslund tar over

– Min far kjøpte eiendommen i 1975. Da var stedet ganske medtatt allerede, og fokuset lå på å gjøre om administrasjonsbygget til bolig for hele familien. Vi hadde ikke midler til å restaurere industribygningene så disse ble leid ut for en rimelig penge. På folkemunne ble området omtalt som «ELGO’n» oppkalt etter veskene og koffertene som ble produsert av Norsk Læderindustri som holdt til her helt fram til 1975. Da jeg vokste opp vanket det mange kunstnere og musikere her, og området er kjent for mange i byen, kan Sarah fortelle.

– Det var et slags uoffisielt «kulturhus» her med mye liv og røre. Blant andre CC Cowboys hadde sine øvingslokaler der, sier hun og peker på et teglbygg med nytekket tak og murere i sving på fasaden.

– Men det var jo såpass slitt i området her, at jeg skrøt ikke akkurat av å bo på Vaterland, ler Sarah.

Prosjektet Vaterland Bevaringssenter

I dag derimot, har området fått et realt løft. Industrien har måttet vike, og trehusbebyggelsen og gateløpene på Vaterland har fått like mye vedlikehold og omtanke som bebyggelsen i populære Gamlebyen noen hundre meter lenger nord.

Oversiktsbilde over gårdsplass, bygningsmasse og kaifront under restaurering
Oversiktsbilde over Vaterland Bevaringssenter med gårdsplass, bygningsmasse og kaifront under restaurering

Her vi står i den åpne gruslagte gårdsplassen kan Sarah fortelle hvem som skal ha tilhold hvor.

– Smeden er allerede på plass der, og har flyttet verkstedet sitt fra Vålerenga i Oslo, sier hun og peker på en fullført del av bygningsmassen.

Med en rekke små og store lokaler og verksteder med porter og dører på rekke og rad er utgangspunktet godt for å få til et levende område med samspill mellom håndverkere.

– Gårdsplassen her brukes ofte som turvei. Vi tenker å gjøre det fint her med beplantning og sittebenker slik at det blir et hyggelig område for både de som jobber her, og for besøkende og turgåere. I den gamle pipa der tenker vi å lage et utsiktstårn, kan hun entusiastisk fortelle. Fra tårnet skal man kunne betrakte Gamlebyen i nord, skjærgården og Øra-industrien i sør, Kråkerøy i vest og Kongsten Fort i øst.

Vi går gjennom gårdsplassen og rundt bygningsmassen til kaifronten. Her er det lokale spesialistfirmaet Sjøtjenester AS i full gang med restaureringen.

Innovativt lettfyllingsmateriale

Glasopor og tilbakefylling langs kaifronten gir god effekt. Kaifronter er utsatt for store naturkrefter både fra land og vann. Med Norges lengste elv Glomma som møter sjøen rett nedenfor kaikanten, sier det seg selv at enorme krefter regelmessig settes i sving på dette stedet. På land består grunnen hovedsakelig av slam, sand og leire, så kaifronten er vesentlig for å forhindre erosjon. Før restaureringen satte i gang var den i svært dårlig stand. Store deler av det 60 meter lange strekket hadde med årene rast ut i elva.

Glasopor til kaifronten
Glasopor brukes for tilbakefylling langs kaifronten bygget i tradisjonell stil

Ved å bruke Glasopor til kaifronten med tilbakefylling langs trekaia reduserer man jordtrykket fra landsiden. Glasopor er, passende nok på dette stedet, et sirkulært produkt. Det blir 100% fremstilt av resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge! Glasopor skumglass består av 20 % glass og 80 % luft. Med en løs bulkvekt på 180 kg/m³ er det den letteste fyllmassen på markedet. Ved å redusere belastning fra land, på grunn av lav vekt og høy rasvinkel, vil kaifronten kunne tåle den store belastningen fra elva over lengre tid enn ellers.

Les mer om fordelene ved Glasopor til tilbakefylling her.

Bruk av Glasopor til å fylle opp kaifronter er nokså utbredt. Store deler av Bjørvika i Oslo slik som Munch brygge, den hederlig omtalte Stasjonsallmenningen, og populære Sørenga har tatt i bruk store mengder med Glasopor.

LES OGSÅ: Denne bydelen er bygget på skumglass

Perfekt til den tradisjonelle kaifronten

Men, det dette prosjektet på Vaterland mangler i store volum, tar det igjen med sjarm og respekt for tradisjonene.

– Her er kaifronten bygd opp som en trekai etter gamlemåten!, kan Sarah stolt fortelle.

Hun utdyper:

– Her brukes det trepeler og tredragere. Inn mot land monteres det trespunt. Av hensyn til den historiske bebyggelsen rundt, ble andre pelemetoder og utseender avslått ganske tidlig egentlig. Vi ville ikke risikere store vibrasjoner med stålspunt dypt ned i grunnen som kunne gi setningsskader på bygg i nærheten her. Og vi ville beholde det så historisk korrekt som mulig. Vi føler jo en forpliktelse til å holde gamle byggetradisjoner i hevd og bevare mest mulig. På bakgrunn av dette har vi mottatt støtte fra Kulturminnefondet, Viken fylkeskommune, Stiftelsen Uni og Fredrikstad kommune til dette prosjektet.

Tradisjonell trekai på Vaterland
Kaifronten rammes med trepeler med 1-2 m mellomrom langs den ca. 60 meter lange kaifronten. Deretter bygges en trespunt før man fyller opp med Glasopor, kult og jord der det har rast ut

– Når kaifronten står ferdig, skal det fylles opp med jord og dekkes med gress. Området skal være åpent for publikum, avslutter Sarah.

Glasopor står godt til denne kaifronten bygget i tradisjonell stil. Her følger en video av arbeidet med Glasopor til kaifronten fra start til slutt:

Klyngeidentitet for håndverksspesialister

Christianslund Holding har altså som mål å skape et bevaringssenter hvor håndverksspesialister kan samarbeide for å stå sterkere sammen og for å heve statusen til håndverksyrker. I likhet med Glasopor, ønsker de å bidra til en større grad av rekruttering til håndverksfagene som er spådd å mangle tusener av arbeidstakere i nær framtid.

For å øke interesse, forståelse og entusiasme for det som kanskje blir sett på som smalere og mer tradisjonelle retninger av håndverksyrker, vil senteret ha som målsetning å søke samarbeid med skoleverket, både gjennom grunnskolen og for yrkesfag på videregående skoler.

Foruten smed, så er også gullsmed, tømrer, og skulptør i ferd med å etablere seg.

Også Glasopor sin eier Sirkel, holder på å realisere et glassblåserverksted på stedet for å vise bruksmuligheter for resirkulert glass – i kort gåavstand fra deres gjenvinningsanlegg på Øra.

I de mange lokalene rundt gårdsplassen ønsker man å tiltrekke seg ulike håndverksfag for å skape et allsidig miljø, for eksempel møbelsnekker, møbeltapetserer, murer, gravør/skiltmaker, glassmester, blikkenslager/taktekker og båtbygger.

Gårdsplassen på Vaterland Bevaringssenter
Del av gårdsplassen mot Glomma hvor flere lokaler med egne porter og dører er tenkt å huse ulike håndverksfag.

Midt i blinken for håndverk og sirkulærøkonomien

Beliggenheten er midt i blinken der det ligger midt imellom Nord-Europas best bevarte festningsby, Gamlebyen i Fredrikstad, og næringsklyngen for materialgjenvinning på Øra.

Mens Øra-området i Fredrikstad først og fremst retter seg mot den raskt voksende industrien for materialgjenvinning, ønsker Vaterland Bevaringssenter å forene gjenbruk, reparasjon og forbedring som et lønnsomt tilbud som bygger videre på gjenvinningsindustrien. Materialgjenvinning alene er ikke nok. Det er også behov for å redusere forbruket ved å maksimere levetid og bruksområder til det som allerede er produsert.

Vaterland Bevaringssenter er et godt eksempel på en type bidrag som fører til at Fredrikstad kommune nå seiler opp som en leder innen sirkulærøkonomi i Norge.

Vaterland med Øra industriområde i bakgrunnen
Her skimtes industriområdet Øra i bakgrunnen – et nasjonalt sentrum for materialgjenvinning
23. juni 2021
Share on twitter
Share on facebook
Share on linkedin
Share on email