For å kunne bygge bydelen Bjørvika var skumglass det avgjørende byggematerialet. Sjekk hvorfor skumglass er den beste løsningen ved vanskelige grunnforhold.

Denne bydelen er bygget på skumglass

Ved vanskelige grunnforhold er den letteste løsningen ofte den beste. I Bjørvika i Oslo ble skumglass redningen.

Av alle steder man kan bygge i Norge er nok ikke Bjørvika det enkleste. Siden lenge før vi fikk vår egen grunnlov var området dominert av trelastindustri, og dette tok først slutt på starten av 1900-tallet. Grunnen under Barcode-rekka består i stor grad av etterlatenskaper fra denne industrien, og mer enn hundre års oppspart spon og flis gir ikke det beste fundamentet for høyhus og infrastruktur.

For å motvirke setninger i grunnen var det viktig å velge en lettfyllingsmasse som kunne tilby god stabilitet og lav vekt. Flere av områdene i Bjørvika er derfor bygd på regelrett luft og finknust glass.

Hold deg oppdatert på nye byggeprosjekter

Skumglass oppå sensitive masser i Bjørvika

Om lag 60 000 kubikkmeter Glasopor har så langt gått med i Bjørvika, inkludert Sydhavna og Sørenga.

 

– Bakgrunnen for at Glasopor er brukt i Bjørvika er at det kun er sensitive masser i området. Altså dårlig grunn, på godt norsk. Grunnen der er rett og slett ikke så glad i tung belastning. For å kunne muliggjøre byggingen i Bjørvika har det vært helt nødvendig å bruke enten pæler, lette masser, eller en kombinasjon, forteller Tore Bye fra Glasopor.

Han anslår at det har gått med omkring 60 000 kubikkmeter skumglass i området så langt, og det meste er lagt under utearealer og vei. Kong Håkon 5s gate er et eksempel hvor hele underlaget for veien består av Glasopor. Bye viser også til at materialet er brukt i enkelte av bygningene i Barcode-rekka, samt under alle friluftsområdene på Sørenga. Det er også brukt ved det nye Munch-museet som reiser seg i disse dager.

LES OGSÅ: Bygger stabil motorvei på Norges dårligste grunnforhold

– De gamle flismassene fra sagbrukene er ikke akkurat noe å bygge på. Uansett hvor du bygger er jo regelen at du ikke skal belaste grunnen med mer enn det som opprinnelig var der. Skal du bygge en vei gjennom et søkk kan du fjerne masser, og så fylle på og bygge vei, men hvis vekten på dette blir mer enn den naturlig pleide å være risikerer du setningsskader. Derfor hjelper det å bruke så lette masser som mulig, som skumglass, og det er der Glasopor kommer inn i bildet, forteller han.

Skumglass for vanskelige grunnforhold

Det er likevel langt ifra bare Bjørvika som har hatt nytte av Glasopor. Selv om forholdene i hovedstadens nyeste bydel har bydd på enkelte utfordringer, blekner disse sammenliknet med et prosjekt utført av JM Norge AS et lite stykke nordover. Da Nittedal skulle ha nytt kulturhus viste den geotekniske rapporten flere svært krevende grunnforhold. Dette måtte entreprenøren finne en løsning på. Både med tanke på hydrostatisk grunnbrudd og utglidning av masser.

– Kulturhuset står halvveis plassert på fjell, og halvveis på påler gjennom bløt leire ned til fjell. Det er om lag ni meter høydedifferanse fra hvor fjellet krenger. Det er omtrent midtveis på bygget til ytterpunktet, hvor det ikke kunne benyttes oppfylling med stedlige masser grunnet mengdeforhold og vekt, sier anleggsleder Daniel Gonzalez i JM Norge.

Han er anleggsleder på prosjektet, og forteller at grunnforholdene og byggets utforming lå til grunn for kriteriene da JM skulle velge en løsning.

 

Et spesielt utfordrende prosjekt

Daniel Gonzalez fra JM forteller hvorfor de valgte Glasopor skumglass til kulturhuset i Nittedal.

For det første gjorde terrenget i området at JM måtte tenke på hvordan de kunne forhindre utglidning og forebygge grunnbrudd. Ved bruk av sprengmasse var det fare for at eksisterende underlag kunne flyttet på seg. Dette kunne påvirket Riksvei 4, som går parallelt med prosjektet.

En følge av dette var at selskapet måtte ha noe med lavere vekt per kubikkmeter enn ved bruk av steinmasse de kunne fått fra byggestedet. Samtidig gjorde hensyn til logistikk og stabilitet at de måtte ha mulighet til å belaste fyllmassene med noe stedlige masser. Uten risiko for søkk og deformasjoner – akkurat som i Bjørvika.

– Ut fra alt dette falt valget på Glasopor. Vi fikk vesentlig lavere vekt med skumglass enn med stedlige masser. Den rektangulære strukturen på Glasopor var en avgjørende egenskap for valget av material. Den lot oss tilpasse terrenget til angitt beskrivelse uten risiko for utglidning. Den satt seg godt etter at den ble lagvis komprimert for omtrent hver meter, sier Gonzalez.

– Logistikk og transport gikk også på skinner. Glasopor leverte volumene med skumglass som vi trengte i akkurat riktig tempo. Dette var essensielt for å ha god produksjonsflyt i prosjektet. Vi er godt fornøyde med Glasopor, avslutter han.

I tillegg til lav vekt og høy rasvinkel er Glasopor også et svært miljøvennlig granulært byggemateriale. Det setter man pris på i Bjørvika og på Sørenga.

LES OGSÅ: Miljøgate bygges med glass fra gjenvinning

2. desember 2016