Den finske arkitekten Marco Casagrande vil heller bygge på en måte som lar naturen fungere som meddesigner. Han argumenterer for at det meste av dagens konstruksjon er en industriell illusjon. Resirkulert glass fra Foamit spiller en fremtredende rolle i sommerutstillingen til Onoma, Fiskars-kooperativet for håndverkere, designere og kunstnere i Finland, med Casagrande som både kurator og utstillingsarkitekt.
Marco Casagrande er en av Finlands mest kjente samtidsarkitekter og miljøkunstnere. Han har vist frem verkene sine på Venezia-arkitekturbiennalen flere ganger, undervist og bygget over hele Europa, Asia og Nord-Amerika, og hatt et professorat ved Bergen Arkitektskole, blant annet. Han har for tiden to professorater i arkitektur i Ukraina. I 2015 mottok han den internasjonale Global Award for Sustainable Architecture fra UNESCO og Locus Foundation. Kaste/Dagg/Dew-utstillingen i Fiskars bringer ham nærmere hjemmet: Casagrande, som er basert i Karis i Finland, besøker Fiskars jernverkslandsby ukentlig og kjenner stedet og kunstnerfellesskapet godt.
Det finnes ingen annen virkelighet enn naturen
Det tar ikke lang tid å styre Casagrande mot de store spørsmålene. «Det meste av byggearbeidet er faktisk forurensning. Vi innbiller oss at vi ikke har noe annet valg enn å gjøre det på denne måten, men det er en illusjon som industrien selger oss», sier han. Det er en hardtslående påstand fra en arkitekt, men den hviler på en konsekvent tankegang som baseres på én enkelt idé: det finnes ingen annen virkelighet enn naturen. For Casagrande betyr det at naturen bør bringes inn i byggingen som en partner – en meddesigner – snarere enn å bli behandlet som en hindring å bygge mot. I hvert prosjekt ser han etter lokal kunnskap: den århundregamle menneskelige ferdigheten til å tilpasse seg ett bestemt sted.
Så hva betyr naturen for noen som jobber med betong, stål og glass? For Casagrande kommer det ned til en bygnings rolle. Altfor ofte blir en bygning sett på som et ly som stenger naturen ute. «Folk har en tendens til å tenke på en bygning som en betongklump med en person inni», sier han. «Jeg tenker på en bygning som en formidler. Selvfølgelig tilbyr den ly, men samtidig forbinder den mennesket inni seg med naturen rundt seg.»
Glass har mange liv
Tankegangen hans kulminerer i materialer. Casagrande har lenge ønsket at mer byggearbeid i Finland ble utført i tre, siden råmaterialet vokser praktisk talt ved siden av. Likevel avviser han ikke industrimaterialer blankt – det som betyr noe er om et materiale fortsetter sin livssyklus eller ender livet sitt etter én gangs bruk. Det er nettopp derfor han ønsket å plassere rundt 30 000 kilo resirkulert glass fra Foamit i hjertet av Kaste/Dagg/Dew-utstillingen, rett ved siden av verkene. Det forsvinner ikke i bakgrunnen; det løfter kunstverkene frem i bildet. Og det fanger hans tanker om sirkulærøkonomien: resirkulert glass, sier han, har en slags renhet, den samme tilstedeværelsen som et dyktig blåst glassobjekt.
«Knust glass er det mest trøstende industriproduktet jeg kjenner til», sier han. Casagrande sammenligner glassets kretsløp med vannets kretsløp: fra elv til is, til hav og tilbake til smeltevann. Tilsett energi til sand, og en gjennomsiktig overflate dannes – som frossent plasma. Knus glasset, og energien frigjøres, og materialet er klart til å fortsette kretsløpet sitt igjen. Glass er et av de få industriproduktene du kan resirkulere praktisk talt uendelig, og det er den hundre prosent sirkulariteten som gjør at det føles så naturlig for ham.
Så hvor er byggebransjen på vei? Casagrande mener at sentralisert infrastruktur – energi, vann, alt – gradvis vil bryte sammen, fordi det rett og slett ikke er bærekraftig. Når det skjer, vil ansvaret komme tilbake nærmere menneskene selv. «Da vil vi begynne å ta bedre vare på miljøet og det bygde miljøet rundt oss.»
Planlegger du en tur til Finland i sommer? Sørg for å besøke Fiskars Village Art & Design Biennale og se utstillingen KASTE / DAGG / DEW.